Historie

Evangeliekirken - stiftet 14. oktober 1882

INNLEDNING
133 år er en lang historie i frikirkelig sammenheng. Vi er langt inne i den 5. og 6. generasjonen etter de første fedrene, og vi lever i den delen av verden som endrer seg i meget rask takt. Den menighet som Axel Wold stiftet 14. oktober i 1882 med 20 medlemmer har vært og er til velsignelse for mange mennesker i Moss og omegn.

Vi lar Axel Wolds uttalelse fra 1928 være en visjon for menigheten:
”Grunnlaget for vår forsamling er guddommelig, ti det er en fullbragt forløsning.
Midtpunktet om hvilket vi samles er guddommelig, ti det er Jesu navn.
Kraften ved hvilken vi samles, er guddommelig, ti det er Den Hellige Ånd.
Vår bemyndigelse til å samles er guddommelig, ti den er Guds ord.”

LITT TIDLIG HISTORIE
”LOGEN” – ”EVANGELIEKIRKEN”
Logen – Evangeliekirken – har en rik historie i byen Moss. Gjennom de første brødrene og søstrene fikk menigheten også betydning langt ut over byens grenser. Menigheten startet i det som må kalles en vekkelsestid også for Norge som nasjon. I 1882 gikk bølgene høyt mellom regjering og Storting. Nasjonalfølelsene var sterke og folk forberedte seg  til å slåss med våpen for å oppnå  selvbestemmelse. Det norske Storting skulle være landets høyeste organ. Regjeringen måtte styre i tråd med det flertall som var i Stortinget, men svenskekongen ville ikke.
I 1884 måtte kongen gi seg, og vi fikk selvråderett uten krig med Sverige. Disse hendelsene faller sammen med en vekkelse også på den religiøse fronten. Statskirkens embetsmakt over folket var i ferd med å brytes. Diktere som Ibsen kritiserte kirkens og embetsverkets maktmisbruk.

Den frikirkelige bevegelsen sprengte seg fram i landet. Mange steder gikk striden høyt – også i Moss. Fengsel og bøter for dåpshandlinger var vanlig de første årene for menighetens stiftere.Da Axel Wold, sammen med noen venner – som nevnt var de 20 stk - startet virksomheten 14.oktober 1882, syntes det ikke å bli noen stor forsamling til å begynne med. De hadde bestemt seg i etmøte 12. september samme år for å starte ny virksomhet.

Det skulle gå fire år før vekkelsen brøt løs i byen, men de holdt trofast sammen, brøt brødet, holdtfast på læren og var i bønn til Gud. Gud alene gir vekst. Så, i løpet av 3 år, ble nesten 200 døpt ogmange fikk fast tilknytning til menigheten. Enda flere fikk møte Gud til frelse.  

De første årene hadde de det litt turbulent i forhold til møtelokaler, men i 1888 fikk menighetenkjøpt ”Logen” – en avholdslosje i Vogtsgate 10. Med de gamle benkene rommet lokalet 300 – 400 mennesker, og det var stadig fullt. Omkring 1906 bygget man på en seksjon, så det ble plass til enda100. Lokalet gikk også under navnet ”Wolde-Logen”, fordi Axel Wold var leder i menigheten. Etter denne vekkelsen ble det igjen en stillere tid og de første problemene meldte seg. Noen av
vennene ønsket at menigheten skulle dreie mot Kristi Menigheter. Axel Wold derimot holdt en stø kurs, og det endte med at disse vennene gikk ut og startet egen virksomhet i byen. Også da så det ut til at møteformen var problemet for noen. Wold foretrakk å være stille i møtene fremfor å eksponere sine egne evner, og da kunne det bli stille inntil Gud rørte hjertene.

Etter noen år med egen virksomhet innstilte utbryterne arbeidet, og de fleste begynte igjen i Logen. Etter århundreskiftet fikk menigheten besøk av Albert Lunde. Han ble gift med datter av Axel Woldog var døpt av verdensevangelisten D. L. Moody i Amerika.

ERIK ANDERSEN NORDQUELLE OG T. B. BARRATT  Erik Andersen Nordquelle (1858 – 1938),stifteren av De Frie Evangeliske Forsamlinger i Norge, ble i 1893  utelukket fra Det Norske Misjonsforbund (DNM), som han hadde vært med å stifte i 1884. Han begynte en fri virksomhet basert på en åndsopplevelse i 1891, og frigjøring fra det gamle menneskesynet ”jeg arme, syndige menneske”. Nordquelle ble døpt omkring 1895, og vi vet at han ganske tidlig var innom Moss og ble kjent med Axel Wold. Dette førte ganske tidlig til at Logen ble en del av den frie bevegelsen i Norge.

Under den såkalte åndsdåpsvekkelsen som gikk over landet i 1906 - 07, hadde menigheten besøk av både Nordquelle og Barratt. Ikke minst var det stor oppstandelse omkring tungetalen. Samarbeidet mellom dem var fint de første årene, men ble ganske snart anstrengt, fordi Barratt begynte med
egne møter i en egen forsamling.

Etter hvert – fra 1916 og utover - organiserte Barratt pinsemenigheter på en måte som var stikk i strid med slik det hadde vært i begynnelsen, da han samarbeidet med Nordquelle. Striden ble lang og bitter.
Vi må vel si at denne tiden også åpnet for ekstreme mennesker og ekstreme ytringer, og dette førte til indre konflikter. Vi vet at Abraham Grimstvedt, som i alle år hadde samarbeidet med Axel Wold, trakk seg unna den ekstreme åndsdåpslæren, og noen av vennene i Logen gikk da ut av forsamlingen
og begynte møter for seg selv. Det ser ut til at de kom tilbake til menigheten igjen noe senere, da Axel Wold etter hvert kom i opposisjon til Barratt og pinsebevegelsen. Også da de såkalte ”Smiths Venner” startet egen virksomhet omkring 1912, er det trolig at det var noen fra Logen som gikk inn i dette. Horten var et hovedsete for denne virksomheten de første årene.

I slutten av 1920-årene kom det til brudd også i Moss. Det var en betydelig gruppe som forlot menigheten i 1929 og dannet pinsemenigheten Filadelfia. Splittelsen etterlot seg mye vondt og bare takket være Johan Martinsens sterke ledelse i Logen klarte menigheten å holde kursen videre. Det var særlig tre predikanters besøk i 1930- og 1940- årene som fikk stor betydning for menigheten - det var først Felix Bostrøm og senere Reidar Simonsen og Thor Sørlie. De var blant dem som var
sterkt imot splittelsen mellom pinsevenner og frie venner og ble kalt den ”tredje retningen”.

Så langt den tidlige historien.
Menigheten opplevde en splittelse i år 2000 som førte til en deling av menigheten.  En nokså stor gruppe valgte å begynne med egne møter, og bygde ganske snart en stort og flott lokale på Krapfoss – Misjonshuset.  Selv om det fremdeles er lite samarbeid, så må vi vel si at det er et nokså normalisert forhold mellom de to menighetene. En litt mer inngående omtale av splittelsen er skrevet i jubileumsskriftet fra 2007.

Her finner du litt grundigere historikk:
https://www.dfef.no/artikkel/97/Erik-Andersen-Nordquelle
https://degamlestier.net/?page_id=542